Den beste norske filmen? Det mener i hvert fall jeg.

Og jeg er ikke alene. Da Rushprint feiret 100 år med norsk film i 2011 inviterte de et utvalg av kritikere og filmvitere for å kåre de beste norske kinofilmene, og da fikk Erik Løchens Jakten fra 1959 førsteplass. Ja, selv Flåklypa Grand Prix måtte nøye seg med andreplass mot denne relativt ukjente nybølgeperlen fra en av landets mest interessante regissører. Og talentet ligger i slekta, Løchens barnebarn Joachim Trier tok hjem Oscar i år for beste utenlandske film. Trier gjorde ære til bestefarens film ved å bruke den kvinnelige hovedrolleinnhaveren Bente Børsum som fortellerstemme i Affeksjonsverdi.

To menn og en kvinne reiser på jakt sammen. Begge mennene begjærer kvinnen og det blir brutale konsekvenser. Et veldig typisk premiss for en historie, men den er fortalt på en helt frisk og unormal måte. Løchen selv beskrev den som "en studie i retrospektiv teknikk og kommentar". Skuespillerne krangler med fortellerstemmen, henvender seg til publikum og tid, rom og selve filmformatet lekes med herlig vis. Kombinert med en klipperytme som føles like vital i dag som i 1959, og et fantastisk jazz-soundtrack er dette en klassiker man bare må få med seg.

Det blir en kort innledning før filmen, og vi åpner baren en time før visning.